”Et gyllent gavepapir”

Historien handler om en mor som for en tid tilbake skjelte ut sin 5 år gamle datter da hun hadde sløst bort en rull med dyrt gullfarvet gavepapir. Penger fantes det lite av og moren ble forskrekket når hun så datteren bruke papiret til å pynte en eske som hun satte under juletreet.

I alle fall, neste morgen ga den lille piken gaveesken til sin mor og sa,
”Den er til Deg, Mor!”

Mor blev sjenert over hennes tidligere ilske mot piken, men hissigheten fremsto igjen da hun åpnet presangen og oppdaget at den var tom. Hun sa til sin datter med harm i stemmen. ”Vet Du ikke unge dame, at når Du gir bort en gave er det ment at det skal ligge noe i gaven”

Piken fikk tårer i sine øyne og sa, ”men Mor, den er ikke tom” jeg har blåst den full av ”kysser”. Mor ble forpint, hun la seg ned på kne og slo armene rundt sin datter og ba henne om forlatelse for hennes ubetenksomme ilske.

En kort tid senere tok en ulykke datterens liv og det sies at mammaen beholdt den gylne esken ved siden av hennes seng resten av livet. Da hun følte seg trist eller møtte vanskeligheter åpnet hun esken, tok ut en innbilt kyss og mintes kjærligheten fra barnet som hadde lagt kyssene der.

En vidunderlig følelse. Denne gaven til oss er en eske full av betingelsesløs kjærlighet og kysser fra våre barn, venner, vår familie og fra GUD.

Det finns ikke noe så verdifullt som dette.